Når det går så langt...

(U2 - Sweetest Thing)

Det er så altfor mye som tyder på at jeg skal dra til Norge for å finne Rupert. Jeg har bestemt meg for å tilgi han for at han stakk av. Det betyr, kjære godtfolk, at jeg kommer til Norge! That's right. I morgen er jeg hjemme hos a mor med egg og maleskrinet klart til jeg skal male pynten til heimen. Her er forresten tegnene som tyder på at Oxford prøver å bli kvitt meg:

Plantene mine er døde. R.I.P.

 Rommet mitt er tomt.

 Har også trodd at jeg skulle få meg et ligg med flatmaten. Det viste seg at han var en transe.

Kåt som han var "falt" han over og inni Anna som tilfeldigvis lå i gangen. Det var det ligget...

Dessuten har alle blitt feite her. Christine har blitt enda feitere enn det hun var før jul!

Der kan dere se. Døde planter, tomt rom, dårlig med ligg og man blir feit av å bo her. Tror det er på tide å ta en pause. Jeg beklager også for lack av Oxford-updates. Egentlig bryr jeg meg ikke, men jeg skriver for dere fine, flotte, fantastiske, fjonge, fem lesere. Det inkluderer deg Brede...

PS. Gatwick. Hvis du lar meg bli igjen hos deg denne gangen tenner jeg helt seriøst på deg.

PPS. Jeg bare nevner at det har vært 20 grader i skyggen her i dag. Det betyr t-skjorte og shorts-vær. Norge. Snøen bør være borte til jeg kommer tilbake.

...

(Lily Allen - Fuck You)

Jeg flytter til England for å stalke deg og tvangsgifte deg med meg og du stikker til Norge?! Well fuck off then! Det er slutt mellom oss.

Kjære gødtfolk!

(Regina Spektor - Prisoners)

Jeg nekter å beklage for at jeg ikke har oppdatert på to uker. Jeg har nemlig vært superbusy med skole (ja, faktisk!) og annet. Det blir så sinnsykt kjedelig å skrive om livet mitt her så dere får heller bilder. Værsågod mine fem leser.

Fuckit, det var så kjedelig å lage Photoshopbiler at jeg bruker de gamle. London, alkohol og skole. Slik er livet i Oxford.

Hei, i går var det forresten pannekakedag i England. Et eller annet med at det er 40 dager til påskeaften og da spiser man pannekaker fordi man egentlig skal faste. Lint kalles det. De fleste her er flinkiser og gir opp godteri og crisps, men det spiser jeg så lite av uansett så må gi opp noe annet. Forslag? Ikke snus. Det har jeg gitt opp allerede. Give me a challenge!

London calling part II

(The Clash - London Calling)

Etter å ha gjort så mye skolearbeid (haha) at jeg nesten gir opp, stikker jeg til London. Ikke for dagen. Ikke for to dager. Fem fantastiske dager skal jeg henge med The Queen, Rupert Grint, røde telefonbokser, turister og dobbeldeckere. Og søster og tantebarn, men de inngår i kategorien turister. Så da vet dere det.

Tjenare til jeg kommer tilbake til hardt slit og mengder med skole (haha).

Skole? Pffffft.

(Beyonce - Single Ladies)

Ingenting som heter skole her. Her er det fyll og fanteri og opplevelser. På onsdag var Christine og jeg i Reading (ikke Redding tydligvis, selvom det uttales slik). Vi shoppet og ble fulle. Reading var en veldig koselig by, men jeg tror den var så koselig fordi vi fikk avbrekk fra Oxford. Byen hadde en lang shoppinggate med H&M (som ikke finnes i Oxford) og andre småbutikker. Den er også bare 20 minutter unna med tog, og billettene koster ikke mer enn ca. £8 tur-retur, så anbefaler andre å dra dit. Litt industriell, og vi gikk oss vill da vi kom ut av togstasjonen, men vips med min retningssans, fant vi frem.





































































På kvelden feiret vi Sonja Beate sin bursdag på en restaurant i Oxford som het First Floor. Der har de kun buffet, og maten var veldig god. For det meste indisk. Studentrabatt fikk vi også, så spis så mye du vil for £13 er ikke galt. De fleste jentene dro på Hobgoblin, en pub i Cowley, og plutselig rant det barn inn. I nattøy. Det var nemlig nattøytema på Fuzzy (Fuzzy Duck, byens største fjortizzsted).



































Ellers: regn. Fuckyou. Sol i dag, jeg er fornøyd. Nå skal jeg henge i byen til jeg skal møte Christine og Paul for ei litta ei på den koselige Turf Taverna. Ah, lørdager. Ingenting er som fri.

(Fornøyd Runa og Brede? Skrevet om livet i Oxford. Kulturelt nok av meg? Send inn leserne mine).

Hello sol!

(Aerosmith - Crazy)

Sol og fint vær gjør alle lykkelige. Været her i Oxford skifter fortere enn jeg bytter parfyme (dårlig argument. Det skjer ikke så ofte). I dag har solen gledet sjelene våres og gjort livet vårt bra. Christine fant verdens fineste lille café/økologiske butikk på Headington. Vi slikket sol og drakk kaffe i fin harmoni. Sola mi, du kan bli for alltid!

Ellers kan jeg glede dere alle med at jeg har funnet hus til neste år! Jada. Huset skal deles med to av de jeg bor med og en venn av dem. Har enda ikke sett hvordan det er der, men ryktene har det til at jeg kommer til å like det. Skal få se det neste uke en gang. Har også fått høre at hagen er større enn hele bygningen jeg bor i nå, så jeg inviterer alle herved til BBQ-fest - Hele September.

Nå er livet godt. Sol. London om to uker (og hvem skal jeg møte? Bortsett fra Linda, Anniken og Pernille, min store crush We Will Rock You). Tur til Redding i morgen med Christine for å se på fine ting og fine mennesker. Besøk om fire uker av tre av verdens beste barn. Loves it!

Tilbake til...

(Madcon - Freaky Like Me)

Skole. Kaffedrikking på Costa. Backgammon hos Christine. Fylla med Oxfordnordmenn. Ligge fyllesjuk og se 20 episoder av en serie (Scrubs). Ikke spise ordentlig middag, men det jeg har tilgjengelig. Våkne midt på natta av flatmates som kommer drita hjem. Rotete kjøkken. Økonomiproblemer.

Jeg er student igjen.

Dette halvåret har jeg bestemt meg for å se mer av hva fine Oxford har å tilby. Prøve å gå litt andre steder og møte nye folk. Det blir for ensformig å gjøre akkurat det samme hver dag her, og siden været blir varmere og dagene blir lengre, har vi alle bestemt oss for å oppleve nye ting. Dette skal bli et bra halvår!

Som et slag...

(The Corals - Dreaming of You)

Dagen har kommet som et slag i ansiktet mitt. Kofferten er pakket. Passet er funnet frem. Jeg har klart å bli lei av snøen her i Norge. Skolen er betalt. Med andre ord; jeg skal hjem til Oxford igjen om akkurat én dag.

Halleluja for hotellrom med seng etter 33 timer på flyplassen i England!

Kakebaking med jentene

Fine familie

Livet i Norge denne ferien har vært bra. Bra julaften på fjellet med familien hvor vi hugget vårt eget juletre for første gang. Bra nyttårsaften med fine folk fra Viken, folkehøgskolen jeg gikk på. Bra jobbing på Le Café hvor jeg prøvde å spare meg opp noenn ekstra slanter til min dyre livsstil i Oxford. Bra mennesker jeg har hengt med. Jeg får alltid en nostalgisk følelse når jeg skal bli lenge borte. Det er så mye som kan være anderledes når jeg kommer tilbake til sommeren, og jeg vet ikke om jeg liker det. Dette halvåret kommer til å bli langtrukkent. Accounting and finance?! Neitakk. Ikke har jeg tenkt meg hjem i påskeferien heller (sier jeg nå. Med andre ord, du ser meg om 10 ukers-tid). Jeg husker det som om det var i går at jeg var stuck på flyplassen og klagde hjem til Norge. En hel måned hadde jeg forran meg med fine folk, god mat, slappe av og fyllekuler. Nå er det over, og jeg tar alle disse fordelene med meg tilbake til Oxford.

Nyttårsaften...

Og dagen derpå

Heldig som jeg er, får jeg masse besøk dette semesteret. Det blir bra med litt avbrekk når Oxford er så ensformig som det er. Donering av penger er dere hjertelig velkomne til å utføre!

Med det sier jeg thank you Norway og måtte du fortsatt være her når jeg kommer tilbake om 3-4 måneder! Helst litt varmere. Og litt mindre snø. Og litt lysere dager. Og med en Tonks som har bestått på accounting and finance-eksamen.

Life in floating motion

(Abba - Happy New Year)

Da var både jula og nyttårsaften unnagjort for denne gang. Ferien har så langt bestått av masse mat, fine folk, familiehygge og alkohol. Jeg kom meg trygt hjem til slutt, etter å ha reist i 76 timer tilsammen fra Oxford til Norge. Mye interessant skjedde, og leksa mi er at jeg aldri skal fly med Ryanair igjen. Og kanskje ha en skarve krone til frokost hvis man skulle bli sittende fast på en flyplass i nærmeste framtid igjen (bank i bordet).

Nytt år og nye muligheter! Derfor skal dette innlegget dedikeres til år 2010 i videoformat. Mye bra har skjedd, og jeg kan med hånden på hjertet fortelle at det har vært et ganske så interessant år. Den 26 Januar bærer det tilbake til Oxford med mer skole og mer kaffedrikking. Frem til da skal jeg slappe fullstendig av, nyte de resterende kakerestene og så begynne å trene. Jeg blir like overrasket hver jul over hvor mye man klarer å spise.

Passordet til alle filmene er: video

Familieselskap på Bistroen i Januar 2010


Silje spiser kylling for første gang på årevis


Tequilafest hos Jon Anders, Thea og Anna


Nach, Nesoddenstyle


Ferie i Portugal med Maria, Sophia og Carina


Anniken sin første kjøretur


Jaercupen i August


Første vors med Oxfordnordmenn