Når det går så langt...

(U2 - Sweetest Thing)

Det er så altfor mye som tyder på at jeg skal dra til Norge for å finne Rupert. Jeg har bestemt meg for å tilgi han for at han stakk av. Det betyr, kjære godtfolk, at jeg kommer til Norge! That's right. I morgen er jeg hjemme hos a mor med egg og maleskrinet klart til jeg skal male pynten til heimen. Her er forresten tegnene som tyder på at Oxford prøver å bli kvitt meg:

Plantene mine er døde. R.I.P.

 Rommet mitt er tomt.

 Har også trodd at jeg skulle få meg et ligg med flatmaten. Det viste seg at han var en transe.

Kåt som han var "falt" han over og inni Anna som tilfeldigvis lå i gangen. Det var det ligget...

Dessuten har alle blitt feite her. Christine har blitt enda feitere enn det hun var før jul!

Der kan dere se. Døde planter, tomt rom, dårlig med ligg og man blir feit av å bo her. Tror det er på tide å ta en pause. Jeg beklager også for lack av Oxford-updates. Egentlig bryr jeg meg ikke, men jeg skriver for dere fine, flotte, fantastiske, fjonge, fem lesere. Det inkluderer deg Brede...

PS. Gatwick. Hvis du lar meg bli igjen hos deg denne gangen tenner jeg helt seriøst på deg.

PPS. Jeg bare nevner at det har vært 20 grader i skyggen her i dag. Det betyr t-skjorte og shorts-vær. Norge. Snøen bør være borte til jeg kommer tilbake.

...

(Lily Allen - Fuck You)

Jeg flytter til England for å stalke deg og tvangsgifte deg med meg og du stikker til Norge?! Well fuck off then! Det er slutt mellom oss.

Kjære gødtfolk!

(Regina Spektor - Prisoners)

Jeg nekter å beklage for at jeg ikke har oppdatert på to uker. Jeg har nemlig vært superbusy med skole (ja, faktisk!) og annet. Det blir så sinnsykt kjedelig å skrive om livet mitt her så dere får heller bilder. Værsågod mine fem leser.

Fuckit, det var så kjedelig å lage Photoshopbiler at jeg bruker de gamle. London, alkohol og skole. Slik er livet i Oxford.

Hei, i går var det forresten pannekakedag i England. Et eller annet med at det er 40 dager til påskeaften og da spiser man pannekaker fordi man egentlig skal faste. Lint kalles det. De fleste her er flinkiser og gir opp godteri og crisps, men det spiser jeg så lite av uansett så må gi opp noe annet. Forslag? Ikke snus. Det har jeg gitt opp allerede. Give me a challenge!

London calling part II

(The Clash - London Calling)

Etter å ha gjort så mye skolearbeid (haha) at jeg nesten gir opp, stikker jeg til London. Ikke for dagen. Ikke for to dager. Fem fantastiske dager skal jeg henge med The Queen, Rupert Grint, røde telefonbokser, turister og dobbeldeckere. Og søster og tantebarn, men de inngår i kategorien turister. Så da vet dere det.

Tjenare til jeg kommer tilbake til hardt slit og mengder med skole (haha).

Skole? Pffffft.

(Beyonce - Single Ladies)

Ingenting som heter skole her. Her er det fyll og fanteri og opplevelser. På onsdag var Christine og jeg i Reading (ikke Redding tydligvis, selvom det uttales slik). Vi shoppet og ble fulle. Reading var en veldig koselig by, men jeg tror den var så koselig fordi vi fikk avbrekk fra Oxford. Byen hadde en lang shoppinggate med H&M (som ikke finnes i Oxford) og andre småbutikker. Den er også bare 20 minutter unna med tog, og billettene koster ikke mer enn ca. £8 tur-retur, så anbefaler andre å dra dit. Litt industriell, og vi gikk oss vill da vi kom ut av togstasjonen, men vips med min retningssans, fant vi frem.





































































På kvelden feiret vi Sonja Beate sin bursdag på en restaurant i Oxford som het First Floor. Der har de kun buffet, og maten var veldig god. For det meste indisk. Studentrabatt fikk vi også, så spis så mye du vil for £13 er ikke galt. De fleste jentene dro på Hobgoblin, en pub i Cowley, og plutselig rant det barn inn. I nattøy. Det var nemlig nattøytema på Fuzzy (Fuzzy Duck, byens største fjortizzsted).



































Ellers: regn. Fuckyou. Sol i dag, jeg er fornøyd. Nå skal jeg henge i byen til jeg skal møte Christine og Paul for ei litta ei på den koselige Turf Taverna. Ah, lørdager. Ingenting er som fri.

(Fornøyd Runa og Brede? Skrevet om livet i Oxford. Kulturelt nok av meg? Send inn leserne mine).