Happy Halloween!

(Halloween - Halloween Theme Song)

Alle de koselige britene roper "Happy Halloween" etter meg. Fuck the what? Slik kultur har da ikke vi i Norge. Her i Oxford feirer man Halloween, ikke bare på selve dagen, men hele uka. Det er viktig å kle seg ut. Gjerne med rumpekorte skjørt, ekstra utringede topper som også viser magen, nettingstrømper og litt falskt blod i munnviken så det er litt skummelt det du har på deg. Så skal man drikke seg kjempefull og kaste opp litt i gata. Sykt skummelt.

I dag er det altså Halloween, og siden jeg anser meg selv som relativt britisk (har faktisk begynt å kalle cella mi hjemme nå. Det var dagens skumle Halloween-fakta) vil jeg si til alle dere herlige mennesker: Happy Halloween! Jeg tenkte jeg skulle kle meg ut i dag og gå trick or treat. Dette skal jeg ha på meg:

Audrey Hepburn, det er kostymet mitt. Og noen har kledd seg ut som meg! KjendisTonks.no. Desverre skal ikke Coolidge få slippe til i kveld. Vet hun vil, men får ikke lov. Skole blir prioritert.

Jeg kan ellers informere om at selvom det er November i morgen, trenger jeg enda ikke gå med jakke ute (beat that bitches in Norway!). Jeg har enda ikke blitt frisk heller da, så en liten stemme forteller meg at jakke, det er greit å bruke i slutten av Oktober. Neiiiida. Streptokokker er kulere å få enn å gå med jakke.

Dagens dedication (som jeg nettopp begynte med på bloggen) går til Sophia. Hun trosset kulda i Norge og sto i kø for å få tak i Harry Potter-premierebilletter til meg. Det funka ikke da, for disse crazy ass motherfuckings Harry Potter fansa klora til seg både billetter og bra plasser. Sophia, Anniken, Pernille og jeg må nøye oss med midnattspremiere på sal 2 på Colosseum. Sal 2 ja. Ikke sal 1. Og Colosseum lurer du på? Ja! Jeg kommer nemlig hjem i midten av November. Hører jeg et huzza?

I want it all!

(Queen - I Want it All)

Eagle er navnet på gruppa. Tre nordmenn og to briter. Vi får en konvolutt med tre blanke ark, to blyanter og £200. Foran oss ligger det et A3-ark med bilder av enkle former som sirkler, trekanter og firkanter. På disse formene står det hva prisen på hver enkelte form er verdt og hva målene er. Målene?! Fuck! Vi har ikke linjal, og heller ikke saks til å klippe til formene. Vi må deale med The Bears. De vil ha £100 for at vi får den ene linjalen og låner saksen dems i 5 minutter. Stressnivået er høyt, og gruppa klipper, former og selger former så det fyker etter. Plutselig blir det tomt for ark! Neil, auksjonisten, skal auskjonere bort 10 ark. Vi klarer å klamre oss til to stykk hvite ark. Allikevel ligger vi langt bak de andre fem gruppene som har mer penger, mer ressurser og er sleipere enn oss. Ingen vil låne oss hverken saks, linjal eller passer, og på nå begynner tålmodigheten til oss i Eagle og bli ganske laber. Plutselig kommer auksjonisten Neil bort til oss med seks klistremerker. Lindsay, kjøperen av formene, forteller at disse klistremerkene gjør at hver enkelte form er verdt tre ganger så mye som den egentlige prisen. Alle de andre gruppene vil være vennene våres nå. Vi viker ikke unna for noen, og igjen auksjoneres det bort ark. Prisen på de små trekantene har sunket i pris, og stiger heller ikke igjen. Tiden begynner å gå ut. Nesten to timer har passert allerede. Vi leverer inn de siste formene, med klistremerker. Plutselig er vi £6000 rikere! Vant gjorde vi ikke, men kan ikke si at vi tapte heller. Hadde ikke to av lagene slått seg sammen og fått over £21 000 hadde vi vært pretty damn close til å vinne.

Dette er det vi gjør i timene våres for tiden. Lager, dealer, kjøper og selger, akkurat som businessfolk gjør. Jeg liker'e!

Ellers har jeg vært i London i helgen med mamma og fazha. Det var utrolig deilig å komme seg litt bort fra cella mi, bo på et ordentlig fint hotell, oppleve litt, spise god mat ute på italienske og kinesiske restauranter og se atter en musikal. Husker dere jeg fortalte at jeg elsket Lion King? We Will Rock You er (om det går an) en million ganger bedre! Jeg er igjen så forelsket som du kan få meg, og mer enn det! Jeg har også fått meg en type på si, nemlig London by. Dette er byen jeg skal bo i når jeg er ferdig med mine tre år her i Oxford!

Har forresten blitt syk igjen. Forkjøla da vettu. Er det noen som skal sympatibesøke meg snart så jeg har unnskyldning for å dra til London igjen?

The other me

(Alphabeat - Fascination)

Etter at jeg flyttet til England har jeg merket en forandring på meg selv. Forandringer har ligget på lur hele tiden, men nå har jeg bestemt meg for å komme ut med det. Jeg har anskaffet meg en ny personlighet! Coolidge kaller jeg henne (etter fantastiske Jennifer Coolidge. You know, Stifler's Mom). Hun er alt det Tonks aldri er. Coolidge er den onde, slutty (sorry mamma), alkoholiserte, unnasluntrende, baksnakkende, bitchy personligheten min. Og i går lot jeg Coolidge få slippe til for fullt! Vors halv elleve på kvelden med Camilla, hundretusen drinker og rett på byen. Da liker Coolidge seg. Stakkars Tonks. Har ikke kontroll over henne engang. Sånn går det når man flytter til England...

Som du ser ligger allerede Coolidge-gliset på lur i Portugal med jentene. Min andre personlighet begynte å trå frem i lyset allerede da. Å, Stifler's Mom...

O, jeg vil vise dere det som gjorde helgen min den beste her nede hittil. En postmann kom på døra mi på fredag med brev, bursdagskort og tegning. Takk Julie!



Husk! Tonks og Coolidge liker brev. Send meg meeeer!

Fly tid, flyyyy!

(Chemical Brothers - Galaxy Bounce)

Livet mitt den siste uke har bestått av: Bursdag, studere, drikke meg sanseløs. Doing it Oxford Style!

Jeg har ikke tid til å sitte her å fortelle dere hva jeg har gjort i detaljer fordi jeg må gjøre mer av dette:



















Takk for meg!

London calling

(The Lion King Musical - Circle of Life)

I går dro jeg med opp av senga så tidlig som man kan klare å få meg opp av en seng. Halv seks. Etter en lang busstur i rushtrafikken og en forvirret Tonks endte jeg endelig opp i London. Møtte tilfeldigvis på min søster Linda og mitt tantebarn Pernille på veien. Hva er oddsen? Ganske stor. Det var nemlig planlagt. Vi skulle spise frokost, men vi endte istedenfor opp på Madam Tussaud's. Tre timer med trasking blandt kjendiser var gøy.

Så bar det videre til en koselig italiensk restaurant hvor vi spiste frokost og drakk vin. Vi hadde store planer for denne dagen da. Harrods, London Eye, Big Ben, Buckingham Palace, spise fish&chips og være relativt britiske. Vi rakk ingenting. Hvorfor? Fordi vi fant Hamley's. Hamley's er en 7-etasjers leketøysbutikk som selger alt av leker. Absolutt alt! Jeg ville ha alt fra Harry Potter- og Barbie-avdelingen, men det fikk jeg ikke. Pernille gråt seg til å kjøpe et tryllesett. Vi var så fascinert av magikeren som kunne gjøre pund om til norske kroner, at vi bestemte oss for å slå til og bli rike vi også. Hamley's er den beste butikken jeg noengang har vært i. Ja, den slår Monki og Ikea, til og med tilsammen!

Etter dette ble alt bare stress. Fort til hotellet og fort ut. Vi skulle nemlig rekke Lion King musikalen på West End! Makan til fantastisk musikal skal man lete lenge etter. Fantastiske sangere. Fantastisk musikk. Fantastiske kostymer. Fantastisk scene. Jeg er så forelsket som du kan få meg!

I dag kom Linda og Pernille på besøk til Oxford. Vi spiste god mat på Jamie Oliver sin restaurant og snakket om alt og alle i flere timer over vin og latter. Nå har de dratt igjen, og jeg savner mine kjære allerede, og alle hjemme i Norge. Jeg har offisielt bestemt meg for en tur hjem i slutten av Oktober da, hvis jeg er flink med leksene. Hjemtur skal bli min belønning. Hva tycks ni om det?



















Jeg vil at vaska mi skal bli ferdig! Jeg er trøtt og har ikke sengetøy. Men brunost har jeg fått. Hurra!

Boo-Fucking-Hoo!

(Paramore - Misery Business) 

Jeg bare lurer... Hvordan går det an å få alle sykdommer på en gang? Her sitter jeg da, aner fred og ingen fare. Klar for helg. Klar for at Coolidge skal slå seg løs (forklarer mer senere). Tror du ikke denne gamle skrotten klarer å bli syk? Jeg blir jo aldri syk! Hvorfor nå? Og så innihælvetes syk jeg skulle bli også da!

Startet på fredag da jeg følte meg litt slapp og vondt i hodet. Så kom lørdag natt. For en gangs skyld er det ingen i flaten som skal ut og drikke. Ingen som skal komme hjem drita fulle og bråke. Ingen som skal ringe på dørklokka og mase om å komme inn. Ingen som skal utløse brannalarmen klokka fire om morningen. Endelig en god natts søvn. Neiiiida. Jeg ligger hele natta og fryser og svetter om hverandre med diverse feberfantasier som innebærer at fingrene mine hovner opp, rosa elefanter skal ta over rommet mitt og juicen jeg kjøpte aldri inneholdt det den skulle inneholde. Rett og slett en meget dårlig natt med søvn. Lørdag består av filmer mens jeg dytter i meg all slags piller og syns synd på meg selv. Alle filmene var dårlige.

• You Don't Mess With the Zohan
• Step Up
• StreetDance
• Transformers 2
• Vampires Suck

Så kommer søndag morgen. Dårlig søvn fra lørdag til søndag også. Hva kan det komme av? Jo! Leppa mi. Tror du ikke leppa mi har hovna opp?! Jævla angioødem. Og jævla elveblest. Hele armen min er full av røde merker. Nå er det noe jeg har spist som jeg ikke har tålt. Men stopper det der? Neiiiida. Jeg har nemlig fått skikkelig halsbetennelse i tillegg. Så ille at jeg ikke klarer å svelge noe. Så stakkarslige syke meg dro på apoteket i dagtidlig, med opphovnet leppe, usminka og udusja, uten stemme (jo, har stemme, men den er pipete og rar. Jeg ble forskrekka over meg selv!) og krevde zyrtec og halspastiller. Fikk Cetrizine og en pille som skal lamme tunga mi. Wow. Takk apotek. Det funker faktisk ikke.

Jeg var faktisk så lei meg i dagtidlig at jeg sto inntil veggen og gråt. Jeg ler av å tenke på det nå. Allikevel, hvor er c-vitaminene og pleien? Mamma? Silje? Julie? Linda? Mormor?