onsdag 6. april 2011

Når det går så langt...


(U2 - Sweetest Thing)

Det er så altfor mye som tyder på at jeg skal dra til Norge for å finne Rupert. Jeg har bestemt meg for å tilgi han for at han stakk av. Det betyr, kjære godtfolk, at jeg kommer til Norge! That's right. I morgen er jeg hjemme hos a mor med egg og maleskrinet klart til jeg skal male pynten til heimen. Her er forresten tegnene som tyder på at Oxford prøver å bli kvitt meg:

Plantene mine er døde. R.I.P.


















 Rommet mitt er tomt.













 Har også trodd at jeg skulle få meg et ligg med flatmaten. Det viste seg at han var en transe.
















Kåt som han var "falt" han over og inni Anna som tilfeldigvis lå i gangen. Det var det ligget...

















Dessuten har alle blitt feite her. Christine har blitt enda feitere enn det hun var før jul!

Der kan dere se. Døde planter, tomt rom, dårlig med ligg og man blir feit av å bo her. Tror det er på tide å ta en pause. Jeg beklager også for lack av Oxford-updates. Egentlig bryr jeg meg ikke, men jeg skriver for dere fine, flotte, fantastiske, fjonge, fem lesere. Det inkluderer deg Brede...

PS. Gatwick. Hvis du lar meg bli igjen hos deg denne gangen tenner jeg helt seriøst på deg.

PPS. Jeg bare nevner at det har vært 20 grader i skyggen her i dag. Det betyr t-skjorte og shorts-vær. Norge. Snøen bør være borte til jeg kommer tilbake.