Fuck dette...

(Chris Rea - Driving Home for Christmas

Jeg er så trøtt, men jeg får ikke sove. Jeg er så sulten, men vil ikke spise. Jeg er så lei, men jeg vil se hva mer denne turen bringer. Denne dagen har vært helt syk! Jeg har opplevd alt fra biler som har kjørt ut av veien til hylgrining midt på flyplassen. That's right. Jeg er fortsatt på Gatwick, og her har jeg vært i 13 timer!

Nå skal jeg fortelle en historie. Denne historien kan minne om en cheap B-film fra Hollywood. Litt blanding av "Alene Hjemme" og en eller annen film hvor alt går som rumpe.

Klokken 09.30 satte jeg meg på bussen i dagtidlig. Det var fullstending snøkaos på veiene, og bussturen som vanligvis tar to timer, tok tre timer. Jeg så biler som hadde kjørt ut. Jeg så bilister som måtte dytte bilene sine på motorveien. Jeg så Englands svar på Falken overalt.

Eli fortalte meg i går (forrigårs? Tidsforvirra) at de hadde meldt snøstorm og kaos. Pffft tenkte jeg. Allikevel sjekket jeg hjemmesider og flysider hyppig for å sjekke at flyet mitt var i rute. Det sto ikke noe annet enn at ja, den var i rute. Feil! Da jeg kom til flyplassen var det milelang kø til Ryanair-skranken. Alle var spanjoler. Det var èn mann som ekspederte alle de seks flyene som hadde blitt kansellert. Denne køen sto jeg i omtrent tre timer. Flyet mitt var ikke kansellert, bare utsatt til etter fem. Da det var to mennesker, to mennesker, igjen foran meg i køen, forteller de at alle Ryanairflyene er kansellert resten av dagen. Spanjolene gråt. Den ekle damen med den ekle ånden bak meg som ikke hadde intimgrenser skrek høyt. Jeg ble så revet med av alt det emosjonelle at jeg begynte å gråte. Skikkelig strigråte faktisk.


















Alle fikk beskjed om å booke om billettene sine. Greit nok det, men Ryanair har en policy at man bare kan booke om online. Hva er det for noe crap?! 10 pc'er på seks kansellerte fly (og det var bare Ryanair) og alle skal booke om samtidig. Etter minst 10 samtaler med Fazha og klagemeldinger til Christine fant jeg ut at alle billettene til Rygge med Ryanair var utsolgt helt til og med Onsdag. Fazha måtte kjøpe ny billett til meg med Norwegian, som altså går i morgen klokka 16.50. Og vet du hva det beste er? At jeg må mellomlande i Bergen. Halleluja.


















Hotell hadde de heller ikke til meg, og jeg måtte pent nøye meg med en tørr brødblings og litt sushi til froksot, middag og lunch. Heldigvis traff jeg en fortreffelig dame som delte en flaske vin med meg. Hun var minst 60 år og fra Manchester. Hun ville at vi skulle trashe hele flyplassen sammen. Etter en halv flaske vin syns jeg den idéen var riktig så god. Desverre ble våre veien fraskilt, og jeg la meg for å sove litt. Klokka var bare syv, og jeg sov bare en time, men gurimalla, så mye det er å se på når halve landet camper på en flyplass, så mer søvn trengte jeg ikke! Jeg ville ha strøm til pc og slappe av med film og kaffe. Heldige meg traff to fantastiske canadere. Begge var drita og minst 35 år. Han var ekkel. Hun luktet vondt. På en eller annen creepy måte mens jeg var på do og de skulle "passe på tingene mine" hadde hun lagt meg til på Facebook. Med min pc. Jeg fikk en del filmer av han, så da endte det med (etter en lang forelesning om et bilde av historiens største folk) at jeg så på "The Lovely Bones". Jeg strigråt atter en gang.

Nå er klokka halv fire, og det er 12 timer til flyet mitt går omtrent. Altså, like lenge som jeg har vært her. Ikke får jeg sove på offentlige steder og nå som jeg har løpt avgårde fra canaderne er det ikke annet å gjøre enn å fortsette med people watchingen min. Har forresten dratt en Sheldon i dag og prøveliggi forskjellige steder på Gatwick. Til dere som eventuelt skulle sitte fast her en gang og måtte overnatte: Andre etasje ved inngang sør er best. Så da vet dere det.

Nå skal jeg gå tilbake til å høre på den sovende sidemannen med dårlig mage som hjelper til med å ødelegger ozonlaget. Hva har jeg lært av denne turen? At Ryanair-ansatte ikke har sjel, at gulvet på Gatwick er hardt å ligge på, at man ikke skal si jajajaja med overentusiasme når en canader med suspekte brune flekker på buksa spør om han kan slå seg ned og faktisk ha penger så man har råd til hotell hvis noe slikt skulle skje igjen.

Heidå for i år Oxford

(Frank Sinatra - The Christmas Song)

Jeg har den siste uka bedrevet dette:


















Og senere gått over til dette:



















Eksamen er nå offisielt ferdig, og uendelige timer med pugging hos Christine, en del Backgammon (skjerpe sansene vet du. I tillegg måtte vi spille om hvem som skulle ta oppvasken) og alle fire sesongene av The Big Bang Theory har hjulpet meg gjennom prosessen. Hører jeg et halleluja for ferdig eksamen?

Jeg vet helt ærlig ikke hvordan det gikk i det hele tatt. For alt jeg vet kan jeg stryke. Skal ærlig innrømme at jeg ble lett distrahert av a) sensorene som øyet meg med haukeblikk der jeg satt på første rad og b) at vinflaska ikke var langt unna. Pia, Christine og jeg stakk på stammersen, All Bar One, og hadde en fin kveld. Klokka ni hadde Coolidge tatt over igjen, og det var så langt ifra at hun ikke skrev enda et fylleblogginnlegg. Tonks vil gjerne si unnskyld på Coolidge sine vegne forresten. Hun har ikke respekt for skrivefeil desverre...

Med det vil jeg si takk for i år Oxford. Måtte byen bringe meg null snø og varme når jeg kommer tilbake i slutten av Januar. I morgen er det nemlig duket for å dra heimatt. Cella er vasket (ikke bare vasket, men faktisk skrubbet!), billetten er etter mye om og men printet ut og maten og pengene er borte. Uheldigvis har de meldt to cm. snø i morgen, og Gatwick skal få høre min vrede hvis jeg ikke sitter på flyet på vei hjem til Norge i morgen!

Det er kanskje på tide at noen kommer seg hjem snart? Christine har spist for mye english breakfast'er og blir nå ansett som lettere overvektig. Slappav'a. "Det er bare vann i kroppen."

Edit // Klokka er nå 11.01 den 18/12 og jeg sitter på bussen på vei til flyplassen. Til min store forskrekkelse har alle flyplassene i London stengt! Hvordan skal jeg komme meg hjem nå? Jeg vil gråte...

Coolidge in the house y'all!

(Mariah Carey - All I Want for Christmas is You) 

Jeebus. Nå har Tonks (og senere Coolidge) vært på julebord og bursdgafsfest med Oxfordnordmenn. Bildre skal du f¨å mens Cooliodge koser seg med eksamensstres (neida. Coolidge koser seg ikke med eksamensstress men me bildene fra kvloeden). Desverre fikk Coolige vondt i bena etter å ha gått hele Oxford rundt med høye sko for å komme seg hjem med Eli, sp fættene hennes ble svarte av å gå barbent på asflaten. I Desmber. Derrfor bestmte Coolidge sefg for å vaske føtter, og jaghgumeg falt hele kvinnfolket om i dusjen og vasket håret i samme slengem. Godt gjort! Bilder skal dere få fra Oxfordnordmennjulebord. Vætrsågod aqlle sammen og gledelig juk.

Woops, og kamera hadde ikk mer batteri. Nå skal jeg rikke van og sve.

Partudask fra Ciilidge.

O lykke!

(Bon Jovi - Please Come Home For Christmas) 

Siste innspurt her i Oxford nå før jeg skal ha over en måned med juleferie! Goshameh, gleder meg som ei litta hore på sin første dag. Kalkunene vandrer utenfor vinduet mitt og venter på å bli spist (egentlig var den en fasan som møtte mitt åssyn i går, men jeg trodde det var en kalkun. Folka i flaten min så rart på meg når de fortalte at fasaner ikke kan fly og jeg lo godt fordi jeg så for meg en fugl vandre gatelangs med oss folk), julepynten er oppe, billetten hjem er bestilt for lengst, snø har endelig kommet til Oxford, siste ordentlige fag i går og eksamen er i anmarsj. 18 Desember skal jeg heimatt te mor!

Når jeg egentlig burde øve til eksamen og skrive min siste oppgave i 2010, syns jeg det er koseligere å dra på pub med Christine og spille spill ved peisen og julegrana. Christine har lært meg Backgammon, og jeg er hekta! Scrabble er også en fin eksamensaktivitet her. Ey, vi lærer oss ord, noe vi faktisk skal bruke på eksamen. Jeg ser på det som eksamensøving. På denne fine puben mista jeg iPhonen min her om dagen, og panikken spredde seg. I tillegg mistet jeg bussen hjem den dagen, så da måtte jeg gå Oxford rundt for å komme meg hjem. Jeg snubla også midt i gata. Og falt opp trappa på dobbeldeckerbussen når jeg skulle til byen. Var rimelig lei hele Oxford da. iPhonen fant jeg igjen på puben og alt jeg har fra fallene mine er latterlige minner og et par skrubbsår. Jeg ler av meg selv. Velkommen selvironi.



Litt fordi jeg egentlig ikke vil starte med oppgaven og litt fordi jeg er emokid i dag, legger jeg ut noen klipp som alltid får meg i godt humør. Coolidge har så lyst til å slenge seg rundt valsen snart, men med mitt budsjett og alt jeg har å gjøre får hun være sperret inne til helga. Minst.

Fine adventstid

(Brenda Lee - Rockin' Around the Christmas Tree) 

God adventstid godtfolk! Jeg fortalte jo at etter at jeg kom tilbake fra Norge for ca. to uker siden, var det som om jeg dro fra jula før den var over. Nå begynner julestemningen å snike seg innpå her i Oxford også. Skuff over julepynten i hovedgata her da, men så lenge jeg har gode Christine som drar meg med på julegaveshopping og sushi (og tvinger meg til å bruke opp mine siste kroner) klarer jeg meg. Vi prøvde hatter på Debenhams og lo av oss selv. Butikkdamen rynket på nesa. Vi lo enda mer. Aldri mer tilbake igjen dit...

Forrige uke var et mareritt. Ikke lurt av meg å ta en svipptur til Norge når jeg har tre rapporter på en uke. Ikke lurt i det hele tatt... Men rapportene ble skrevet, og nå er det bare én fremføring igjen, én rapport til og så eksamen og så er det hjem! Om akkurat to uker i dag har ferien min offisielt startet. Året har gått fort, men lurer på om det er fordi vi starta så sent her borte.

Anyways, kulden var virkelig sneket seg innpå her i landet også. Stakkars U-Land, de skjønner ikke helt dette med snø, så flyplasser stenges og kaos skriker i gatene. Barna her tar heller ikke på seg så veldig mye mer med klær enn en gjennomsiktig strømpebukse, miniskjørt og tee (ja, faktisk! -5 grader ute og vi så en jente med t-skjorte for noen dager siden! Psychobitch). Ellers prøver rommet mitt å drepe meg. Radiatoren går på timer, og skrur seg plutselig av. Vet du hva det resulterer i? At jeg atter en gang er syk. Tredje gang. Glem all skryting jeg noengang har belastet dere med om at jeg aldri blir syk. Det er en løgn. Halsen gjør vondt, og i dagtidlig våknet jeg med hodepine og frøs. Møkkacelle...

Nå skal jeg tilbake til å pynte rommet mitt med de fine tingene søster Linda har sendt meg (og litt Pernille). Takk, dere er fine! Cella mi skal gå fra å være bare en celle til jallacelle med julelys fra Nille og elektriske telys. Så skal jeg åpne sjokoladekalenderen min og skrape Flax-loddet mitt. Da tenker jeg det blir jul i cella i år også!