(Brenda Lee - Rockin' Around the Christmas Tree)
God adventstid godtfolk! Jeg fortalte jo at etter at jeg kom tilbake fra Norge for ca. to uker siden, var det som om jeg dro fra jula før den var over. Nå begynner julestemningen å snike seg innpå her i Oxford også. Skuff over julepynten i hovedgata her da, men så lenge jeg har gode Christine som drar meg med på julegaveshopping og sushi (og tvinger meg til å bruke opp mine siste kroner) klarer jeg meg. Vi prøvde hatter på Debenhams og lo av oss selv. Butikkdamen rynket på nesa. Vi lo enda mer. Aldri mer tilbake igjen dit...
Forrige uke var et mareritt. Ikke lurt av meg å ta en svipptur til Norge når jeg har tre rapporter på en uke. Ikke lurt i det hele tatt... Men rapportene ble skrevet, og nå er det bare én fremføring igjen, én rapport til og så eksamen og så er det hjem! Om akkurat to uker i dag har ferien min offisielt startet. Året har gått fort, men lurer på om det er fordi vi starta så sent her borte.
Anyways, kulden var virkelig sneket seg innpå her i landet også. Stakkars U-Land, de skjønner ikke helt dette med snø, så flyplasser stenges og kaos skriker i gatene. Barna her tar heller ikke på seg så veldig mye mer med klær enn en gjennomsiktig strømpebukse, miniskjørt og tee (ja, faktisk! -5 grader ute og vi så en jente med t-skjorte for noen dager siden! Psychobitch). Ellers prøver rommet mitt å drepe meg. Radiatoren går på timer, og skrur seg plutselig av. Vet du hva det resulterer i? At jeg atter en gang er syk. Tredje gang. Glem all skryting jeg noengang har belastet dere med om at jeg aldri blir syk. Det er en løgn. Halsen gjør vondt, og i dagtidlig våknet jeg med hodepine og frøs. Møkkacelle...
Nå skal jeg tilbake til å pynte rommet mitt med de fine tingene søster Linda har sendt meg (og litt Pernille). Takk, dere er fine! Cella mi skal gå fra å være bare en celle til jallacelle med julelys fra Nille og elektriske telys. Så skal jeg åpne sjokoladekalenderen min og skrape Flax-loddet mitt. Da tenker jeg det blir jul i cella i år også!
Forrige uke var et mareritt. Ikke lurt av meg å ta en svipptur til Norge når jeg har tre rapporter på en uke. Ikke lurt i det hele tatt... Men rapportene ble skrevet, og nå er det bare én fremføring igjen, én rapport til og så eksamen og så er det hjem! Om akkurat to uker i dag har ferien min offisielt startet. Året har gått fort, men lurer på om det er fordi vi starta så sent her borte.
Anyways, kulden var virkelig sneket seg innpå her i landet også. Stakkars U-Land, de skjønner ikke helt dette med snø, så flyplasser stenges og kaos skriker i gatene. Barna her tar heller ikke på seg så veldig mye mer med klær enn en gjennomsiktig strømpebukse, miniskjørt og tee (ja, faktisk! -5 grader ute og vi så en jente med t-skjorte for noen dager siden! Psychobitch). Ellers prøver rommet mitt å drepe meg. Radiatoren går på timer, og skrur seg plutselig av. Vet du hva det resulterer i? At jeg atter en gang er syk. Tredje gang. Glem all skryting jeg noengang har belastet dere med om at jeg aldri blir syk. Det er en løgn. Halsen gjør vondt, og i dagtidlig våknet jeg med hodepine og frøs. Møkkacelle...
Nå skal jeg tilbake til å pynte rommet mitt med de fine tingene søster Linda har sendt meg (og litt Pernille). Takk, dere er fine! Cella mi skal gå fra å være bare en celle til jallacelle med julelys fra Nille og elektriske telys. Så skal jeg åpne sjokoladekalenderen min og skrape Flax-loddet mitt. Da tenker jeg det blir jul i cella i år også!
To uker så er jeg hjemme også, sånn cirka akkurat. Så, da må vi klemme på hverandre og fortelle hverandre hvor fint vi har det, selv om vi savner hverandre masse og sånn også da. Selvfølgelig!
SvarSlettForresten, HER I IRLAND er de tøffere: i dag så jeg en mann i 60-årene jogge i snøstorm med sko, shorts og boksehansker.. Og ikke noe mer. Jeg vinner!